Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

fredag 29. september 2017

Verdifulle lånarar

Frå tid til anna frir vi på lånarane våre til å kome med gode boktips dei vil dele med oss her inne. Denne veka er vi så heldige at den trufaste lånaren Hilde Granum vil anbefale ei bok til glede og inspirasjon for oss og alle lesarane. Tusen takk for di rause deling, Hilde! Her kjem vekas anbefaling:

Nicole Krauss: Det store huset. Bra lesnad!
"Forhåpentligvis er alle ivrige lesere så heldige at de med jevne mellomrom og oftere enn det evner å oppspore litteratur som fenger og fanger dem; bøker som treffer dem et sted i hjerteregionen, som snakker til dem og setter tankemaskineriet i gang. Nicole Krauss' roman "Det store huset" var en slik bok for mitt vedkommende.

Allerede på første side, kanskje allerede ved første setning, ble jeg grepet av bokens fortelling, og på det som føltes ut som få strakser og noen øyeblikk var den ferdiglest og fullført, eller "slukt", som man også kan finne på å kalle det. Og i likhet med dens tittel er boken selv som et slags stort hus; et hus av typen hvor man får lyst til å utforske hvert rom og saumfare hver krink og krok.

Bokens hovedelement er et skrivebord: en enorm pult i valnøtt, unik i sitt slag, med nitten skuffer i ulike former og størrelse, og ikke minst med en særegen påvirkning på sine omgivelser og brukere. Hvem som egentlig eier den er det en viss mystikk rundt, men gjennom kapitlene blir vi introdusert og kjent med en rekke ulike mennesker som på ulike tidspunkt har vært i kontakt og i påvirkning av det storslagne møbelet.

Fortellingen starter med forfatteren Nadia, som i 25 år har skrevet romanene sine ved pulten, og som ikke bare har ansett det som et arbeidssted, men som i tillegg vil tilegne store deler, om ikke alle, sine ideer og kreativet til pultens kraft. I utgangspunktet var tanken at hun i en periode skulle passe på pulten for en mystisk chilensk poet, en hun møtte mer eller mindre tilfeldig gjennom felles bekjente for alle disse årene siden, og som ikke lenge etter deres ene møte forsvant sporløst. Det er hans påståtte datter som over to tiår senere ringer Nadia for å hevde sin rett over skrivebordet, og idet Nadia overgir den innser hun for fullt dens magi og kraft - og mystikken rundt pulten florerer gjennom resten av boken.

Gjennom romanen møter vi som nevnt ulike mennesker som ved ulike anledninger har hatt tilknytning til skrivepulten, men til tross for at pulten er elementet det kastes lys på er ytterligere temaer som beretttes og belyses gjennom historiene vide og varierte. Mellommenneskelige relasjoner, røtter og minner er hyppig representerte tema, og som det står så fint på bokens bakside: "med tiden vil pulten stå som et symbol på alt de har mistet og alt som binder dem til det."

Fortellingen er fargerik og fascinerende, kreativ og kraftfull, med særegne karakterer og spennende parallelle historier, formidlet med Nicole Krauss' fengende språk. Jeg kan neppe garantere at alle vil like den like godt som det jeg gjør, men jeg er i alle fall temmelig sikker på at den ville skille seg noe fra majoriteten av bøker flesteparten har lest fra før."

Gjestebloggar: Hilde Granum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar